Conor Dunne Tour de Korea-bloggen: Krasj og kameratskap

Innholdsfortegnelse:

Conor Dunne Tour de Korea-bloggen: Krasj og kameratskap
Conor Dunne Tour de Korea-bloggen: Krasj og kameratskap

Video: Conor Dunne Tour de Korea-bloggen: Krasj og kameratskap

Video: Conor Dunne Tour de Korea-bloggen: Krasj og kameratskap
Video: 20 MOMENTS YOU WOULDN'T BELIEVE IF NOT FILMED 2024, Mars
Anonim

Del tre av Conors Tour de Korea-blogg tar oss inn i underskogen i den koreanske regnskogen og over tverrkulturelle broer

Jeg har hatt noen flere personlige sprekker på ære, inkludert en dag lang utbrytelse på etappe 4, som ble til ingenting 1 km fra mål. Under dagens etappe 6 følte jeg meg også ganske bra og håpet på en god plassering. Ting tok imidlertid en plutselig vending til det verre på nedstigningen av dagens siste stigning med 60 km igjen…

Bilde
Bilde

Gengen virket ganske avslappet og tempoet var ikke overdrevent i forhold til utforkjøringene tidligere i løpet. Jeg husker at jeg kom rundt en sveiende sving og så nedover rekken av ryttere, og så gutta som begynte å tråkke igjen da de gikk ut av hjørnet. Så plutselig på toppen traff alle en liten grøft i veien der et nytt rør var lagt og ikke fått ordentlig overflate igjen. På et brøkdels sekund krasjet alle rundt meg, til venstre og høyre for meg. Jeg gikk fra å tenke: «Jeg kan redde dette,» til umiddelbart å innse: «Jeg kommer ikke til å redde dette».

Da rytterne gikk ned, ble jeg tvunget av veien til venstre. Jeg husker at jeg måtte ta en avgjørelse på et splitsekund etter å ha sett en stor betongbarriere og mye grønt foran meg. Jeg bestemte meg for å sikte på greenen og fra da av ble det litt av en overraskelsessafari. Katapultert inn i regnskogen ryddet jeg sperringene i fart og overtok tuck mens jeg ble lansert av sykkelen, før jeg lukket øynene og håpet på det beste. Lykken var på min side, og jeg traff bare små tregrener, som må ha brutt fallet mitt, men det føltes som om jeg hadde blitt kastet rundt i en vaskemaskin, på den ekstra sentrifugeringen, før jeg endelig kom til ro.

Bilde
Bilde

Ved et mirakel hadde jeg ingen alvorlige skader. Teamradioen knitret i øret mitt, og jeg lyttet da alt ble gitt, og sa at ingen av rytterne våre var involvert i krasjet. Fomlet etter radioen min under buskene jeg hadde samlet på min person, ropte jeg raskt: 'Nei! Vent på meg, jeg er i buskene.

Jeg snublet rundt etter sykkelen min i en halvforvirret tilstand og innså at den ikke var å se. Jeg kunne bokstavelig t alt ikke finne den noe sted i underskogen, så jeg bestemte meg for å forlate den stakkars Condoren og tok veien tilbake til veien. Korea hadde det nå. Etter et raskt sykkelbytte da teambilen rullet sammen var jeg på vei igjen, men jeg klarte aldri å bli med i gjengen og kom meg til mål i en liten gruppe andre krasjofre.

Bilde
Bilde

I løpet av løpet vil jeg si at det har vært et lite skille i gjengen mellom europeiske og asiatiske ryttere, og ingen av sidene har klart å integrere seg sosi alt. Men i gruppen min på 20 som rullet hjem til mål, så det ut til at et par koreanere adopterte meg etter at jeg ga en av dem en ekstra bidon, og etter det hadde jeg konstant tilførsel av Coca-Cola fra teambilen deres. veien til mål. De sjeldne øyeblikkene med våpenhvile i et sykkelritt er alltid ydmykende.

Uansett, det er to etapper til, inkludert et kretsløp i sentrum rundt Seoul. Ed (Laverack) er der oppe på GC, og jeg er sikker på at vi kan lede Russ (Downing) ut for et par spurter til. Showet fortsetter!

Tour de Korea blogg del 1

Tour de Korea blogg del 2

Words: @conordunnealot

Foto: @angussung

Anbefalt: