Lands End - Cornwall: Big Ride

Innholdsfortegnelse:

Lands End - Cornwall: Big Ride
Lands End - Cornwall: Big Ride

Video: Lands End - Cornwall: Big Ride

Video: Lands End - Cornwall: Big Ride
Video: Hank’s Toughest Challenge | Lands End John o' Groats Record Attempt 2024, Mars
Anonim

Syklist går langs de dramatiske klippene i Cornwall og oppdager bølgende myrer, skyggefulle gater og havnebyer

Vi er sammenkrøpet i et oppholdssted et sted på Cornwalls nordvestkyst, og Ash McDuffie gir meg en historietime. Ash eier den lokale sykkelbutikken Hayle Cycles, så han kjenner området godt, og ifølge ham stammer veggen som gir oss ly fra jernalderen, som gjør den rundt 2000 år gammel. Noen av veggene er opptil 8 000 år gamle, hevder han, selv om jeg kanskje har misforstått ham fordi vinden blåser så hardt og regnet piskes ned så voldsomt at det overdøver samtalen vår.

Dette sørligste fylket i England kan ha rykte på seg for å være et av de mest solrike stedene i landet, men vi har tydelig gjort de keltiske gudene som en gang ble tilbedt i Kernow (det er Cornish for Cornwall) sinte. Ash og Hari, våre guider for i dag, var merkelig stille da de slo opp ved morgengry i det grå duskregnet. De hadde ivrig gått med på å vise Cyclist rundt på de lokale veiene deres, men da de kom, ante jeg på en eller annen måte at glamouren til ideen på en eller annen måte hadde forsvunnet. En glatt latte i komforten til det nydelige Trevose Harbour House så ut til å forfriske dem, og nå prater de med glede, selv om jeg fortsatt ikke kan høre dem over stormen.

Ruten vi følger omslutter kysten fra St Ives til Penzance, og sirkler deretter tilbake over heiene til kunstnerhavnen St Ives. Først må vi "nip opp og ut av byen", sier Hari, en postmann hvis ben ser ut til å være laget av titan. Han løp opp 823 trinn på runden sin i går og jobber fortsatt lett med stigningen på 4 km fra havnen til krysset mellom B3306 og B3311, hvor vi deler opp til høyre. I motsetning til Hari føler jeg meg ikke spesielt sprek denne morgenen, og gutta er allerede noen meter foran. Jeg kan se ruten i det fjerne snirkle seg bort fra meg, og den ser ut som en berg-og-dal-bane.

‘Vi hadde en fyr fra London på klubben en gang, sier Hari, medlem av Penzance Wheelers, hvis mest kjente rytter er eks-Rapha-Condor-proffen Tom Southam. «Han kunne ikke tro hvor kupert det var. Måtte legge seg etter turen, det gjorde han.’ Hari ler høyt. Jeg skjuler det faktum at selv om jeg er født i nabolandet Devon, har jeg vært i London i 20 år. I løpet av 30 minutter har vi allerede kjørt forbi steintorr, granittspir, høye rygger og stirret på de fjerne klippene som faller ned i havet. Men når vi klatrer opp til Eagle's Nest, et imponerende hus omgitt av enorme steinblokker og med utsikt over landsbyen Zennor, føler jeg meg litt tappet for innsatsen jeg allerede har lagt ned, og derfor kommer det som en lettelse når veien faller heldigvis ned igjen.

Cornwall Big Ride Mousehole -Juan Trujillo Andrades
Cornwall Big Ride Mousehole -Juan Trujillo Andrades

Den skarpe nedstigningen gir oss et pusterom fra åsene, men lettelsen min blir raskt erstattet av indignasjon når den personlige regnskyen som har sittet rett over hodet mitt slipper løs en ny strøm. Det kommer så mye vann fra veiene at brillene mine har elver som renner nedover linsene, og jeg kan kjenne spruten på tungen min. Med tanke på antallet kyr rundt her, grøsser jeg når jeg tenker på hvor vannet får sin særegne smak fra. Noen hundre meter i avstanden er det imidlertid strålende solskinn og en regnbue. Jeg blunker og bekymrer meg for at det er en grusom illusjon, men mens vi dykker og vever gjennom Zennor, stopper regnet og varmt solskinn omslutter oss.

Spar for litt trafikk i byen, veien er lykkelig bilfri, til tross for at denne strekningen på 13 mil ofte blir kåret til en av de beste kjøreveiene i Storbritannia. Ash og Hari kjenner tydelig ruten og tar svingene som Lewis Hamilton. Vi svinger ut av Zennor og rundt et par svinger, passerer det knallgule landemerket som er Gurnard's Head Inn, og fortsetter deretter til Porthmeor Farm, en samling av værbitte steinbygninger som ligger langs veien. Med solens ankomst tar jeg av meg regnjakken, men gudene leker rett og slett med meg. Et minutt senere kommer tegneserieskyen tilbake for å gi oss en ny bløtlegging, og vinden tar seg opp.

Beside the seaside

Kysten rundt Lands End er mer vill og robust enn de frodige, grønne turisthonningpottene i Newquay, Padstow og Rock, lenger nord. Fjerntliggende myrområder dominerer denne delen av fylket, og vestover ser det ut til at landet faller vertik alt ned i havet. Veien fra St

Ives to Land's End følger konturene av kysten i en serie med flo og fjære, noe som gjør det til et perfekt sykkelterritorium. Ved å passere Carn Galver-tinngruven, en relikvie fra områdets industrielle storhetstid, flater veien litt ut. Carn Glaver betyr "steinhaug ved utkikksstedet" i Kernowek (Cornish for utenforstående som meg), og det er et imponerende syn. Vi tar en pause for å sjekke ut det uhyggelige skallet til det gamle pumpehuset og maskinrommet, slår av en prat med en kar i en gjørmete som klipper gresset, og ruller så videre.

Hari begynner plutselig å forbanne veibanen, som for meg er forfriskende hullfri og jevn. «Det pleide å være et så bra stykke vei», beklager han. «Så legger de ned flis og kvegrist,» sier han og forbanner de lokale veibyggerne som ser ut til å ha ødelagt ruten hans. Storfegrittene er imidlertid sannsynligvis et fornuftig alternativ, gitt at jeg nå forhandler om et pass med en rufsete Belted Galloway-ku, som står over veien og ser på meg. En god del cajoler senere, flytter kua til side og vi er på vei til St Just, Storbritannias vestligste by på fastlandet, som ligger i et offisielt område med enestående naturskjønnhet.

Cornwall Big Ride Cow -Juan Trujillo Andrades
Cornwall Big Ride Cow -Juan Trujillo Andrades

Det er en ekkel overraskelse på 21 % før vi kommer dit, og jeg er takknemlig for det 28-tanns tannhjulet som tar meg opp bakken og inn i byen. Ash er tydelig sulten og bruker full-på tidsprøvemodus i sin søken etter å komme til vårt første kaffestopp. Passerer Land's End flyplass, er veien flat for en gangs skyld. Sennen Cove i vest er en surfestrand og kystlandsby på bunnen av en veldig bratt halvmil lang bakke, som vi heldigvis unngår når vi setter kursen mot slutten av Storbritannia.

Aske huker seg over stengene og blåser med i motvind. Hari snurrer beina bak og sauer suser forbi i mitt perifere syn. Etter rundt 10 km tar vi til venstre mot Treen og skriker til stopp utenfor Apple Tree Cafe i Trevescan. Helen, eieren, hilser oss som lenge tapte venner, og vi finner oss til rette for litt næring i form av eplebrødpudding og clotted cream. «Vi har klubbens julelunsj her,» sier Hari og putter seg inn. Jeg gir kremen videre, vel vitende om effekten den ville ha på meg i bakkene som kommer, og ser i stedet misunnelig på mens guttene kveler kakene sine til de ser ut som miniskiløyper. Jeg er motvillig til å forlate komforten på kafeen. Helen er travelt opptatt med å servere hjemmelagde surdeigssmørbrød, men vi har en lang vei å gå, og så snart tallerkenene er skrapet rene presser vi på og går inn i en magisk verden av blomster og høye hekker. Enda bedre, solen har kommet frem.

Fuelt opp

Veien fra Land's End til Mousehole er en tunnel av høye revehansker, rosa campions og overordnede trær. Vinden er oppe og floraens bredder virvler i vinden og sender kronblader som flyr over alt. Vi er på ruten til Land's End 100, en 100-mile sportive som finner sted i oktober. Det er en tur som ifølge Hari er «ganske tøff». Jeg fornemmer her at Hari kan være litt annerledes enn resten av oss, og når han sier «ganske tøff» er virkeligheten noe som ligner på en episk lidelsesfest.

Vi svinger av B3315 mot Mousehole, som guttene er raske til å minne meg på uttales mowzel. Nedstigningen til byen via Raginnis Hill er en alvorlig bratt 1,5 km enkelsporet vei full av turister og parkerte biler. Vi må ta det forsiktig, men belønningen for nedgangen på 18 % er en fantastisk utsikt over det turkise vannet i Mousehole havn og St Clement's Isle, et steinete utspring noen hundre meter ut i havet. Vi snirkler oss gjennom et kryss av trange gater og forbi steinfiskehytter vi ankommer i strålende solskinn til havnen. Sist jeg var her, for 10 år siden, var det en sjarmerende fiskerlandsby med noen hyggelige kafeer. Nå er det glutenfrie tesalonger og Cath Kidston-bunting. Likevel er det fortsatt et fantastisk sted å hvile og nyte naturen.

Cornwall Big Ride Coastal Path -Juan Trujillo Andrades
Cornwall Big Ride Coastal Path -Juan Trujillo Andrades

For hver nede kommer en opp, og når vi forlater havnen, vipper veien ubønnhørlig oppover og Ask angriper bakken ut av landsbyen nok en gang, mens jeg puster i kjølvannet hans. Vi følger Cliff Road, som fører fra Mousehole til Newlyn, hjem til en av de største fiskeflåtene i Storbritannia. Ash forteller meg at de i forrige uke forsøkte å sette verdensrekord her for den største samlingen av pirater på ett sted. Ash var en av rundt 14 000 pirater som samlet seg i en masse trebein og falske papegøyer, men det var tydeligvis ikke helt nok til å komme inn i Guinness rekordbok.

Vi drar inn til Penzance, den største byen i området, og bestemmer at det er på tide med litt ordentlig mat. Over lunsj på Old Lifeboat House, ved siden av havnen, diskuterer Hari døden til postmannens sykkel. «Første gang jeg syklet en, gikk jeg rett over styret,» sier han. «Det er brettet på forsiden, det gjør dem veldig ustødige. Forferdelige ting, legger han til.«Glad jeg ikke trenger å sykle mer.»

More is moor

På papiret burde klatringen ut av Penzance opp Gear Hill ikke være for tøff, men etter en lunsj med fersk krabbe og liter kaffe føles det langt, slitsomt og litt slemt. Etter rundt 4 km tar vi til venstre til New Mill gjennom den rolige Trevaylor Woods, hvor bøk, eik, platantrær og furutrær langs veien. Det er fortryllende, magisk til og med, men alt jeg kan tenke er at jeg virkelig kunne gjøre med en magisk trolldom for å få meg til toppen av denne bakken akkurat nå.

Etter rundt 2 km trekker hekkene seg tilbake og vi rir gjennom et spektakulært myrlandskap med lilla lyng. Den flate veien over myra er et flott sted å strekke på beina, så vi kommer inn i en fartslinje og øker farten, og nyter at vinden nå presser oss frem. Med hodet nede unngår jeg så vidt å klemme den feteste, hårete larven jeg noen gang har sett, som kryper i all hast over veien. Det er den eneste andre levende tingen vi spionerer mens vi flyr gjennom det gresskledde landskapet. Ensomheten varer til vi cruiser nedover en bakke for å slutte oss til B3306 i nærheten av Gurnard's Head – det store, gule drikkehullet som nå virker som et attraktivt sted å stoppe. Det er fristende, men vi har bare rundt 15 km igjen, så vi fortsetter.

Cornwall Big Ride St Ives -Juan Trujillo Andrades
Cornwall Big Ride St Ives -Juan Trujillo Andrades

Vi er på hjemmebane nå, men mellom oss og målgangen vår i St Ives ligger en ekkel utfordring som har Strava-navnet «The Eagle Has Flown The Nest». «Vi bomber det her oppe på klubbløpet», sier Hari mens jeg tar opp magen for å komme til toppen av den korte stigningen som har en topp på rundt 14 %. Med bare noen få kilometer igjen gir jeg den alt jeg har, og når vi flyr over toppen føler jeg at jeg er i ferd med å bli besøkt av lunsjkrabben min, men Hari prater fortsatt bort, tilsynelatende upåvirket av gradient. Til tross for min beste innsats vet jeg at jeg ikke kommer til å plage ledertavlen på Strava. KOM på dette segmentet tilhører Chris Opie fra Rapha-Condor-JLT, som ser ut til å ha hentet de fleste av de raskeste seksjonene her. Den Truro-baserte rytteren elsker tydeligvis disse veiene.

En hyggelig nedoverbakke tilbake til B3311 etterfølges av en skarp rett rundt Towednack Hill. Herfra stiger myrene kraftig mot vest, men vi faller ned i St Ives gjennom Lelant og Carbis Bay. Dagen toppes med en velfortjent flaske Boiler's Cornish Ale på terrassen til Trevose Harbour House. Ølen faller godt mens Hari tenker på å sykle videre for å bli med i klubbkjedegjengen, men han bestemmer seg for at han kanskje bare møter dem på Star Inn, som også fungerer som Penzance Wheelers klubbhus. Mine følgesvenner for dagen har absolutt holdt samtalen flytende, noe som virker passende. Når det kommer til sykling, har Cornwall mye å si.

Overnatting

Syklist bodde på det vakre Trevose Harbour House i St Ives. Å bestille en tidlig frokost var ikke noe problem, men med så god mat – tenk hjemmelaget granola, surdeigtoast, varme croissanter fylt med kornisk skinke, full kornisk frokost og god kaffe – vil du ta deg god tid som vi gjorde, starter turen senere enn planlagt. Noen rom har plass til sykler, og det er en solid lås på det sikre, pyntede området. Prisene starter fra £140 per rom per natt, bed and breakfast, basert på to deler. Gå til trevosehouse.co.uk for mer informasjon.

Takk

Stor takk til Julia Hughes på Visit Cornwall (visitcornwall.com), som ga uvurderlig hjelp med denne turen. Takk til Ash på Hayle Cycles for å vise oss rundt på sykkelstedene hans og takk til Deyna, sjåføren vår for dagen.

Anbefalt: