En syklist tar på seg den storslåtte gjengivelsen av David Walshs jakt på texaneren Lance Armstrong, som ikke vant syv turer
Hvis det er én historie å fortelle om den moderne syklingens tidsalder, så er det historien om Lance Armstrongs meteoriske oppgang og katastrofale fall. Den har blitt fort alt godt med et stort utvalg av utmerkede bøker samt overbevisende dokumentarer som The Armstrong Lie. Dette er imidlertid den første dramatiseringen av historien, og vi forventer at det kommer mer.
Programmet ble omt alt som en versjon av David Walshs bestselgende bok om hans jakt på Armstrong, Seven Deadly Sins. I sannhet henter den inspirasjon fra boken, men er en mer tydelig fortelling om Armstrongs sykkelkarriere pepret med den avgjørende rollen Walsh spilte i fallet. Manuset er skrevet av Trainspotting-forfatteren John Hodge, kinematografien administrert av The King's Speechs Danny Cohen og hele prosjektet ledet av Stephen Frears, regissør for The Queen og High Fidelity. Tidlige indikasjoner var altså at dette godt kunne ha preget av en klassiker. Filmer om sport har imidlertid for lenge siden vist seg å være problematiske prospekter, så vi var ivrige etter å se hvordan programmet ville sitte hos et publikum av entusiaster.
Djevelen i detaljene
Fra de første bildene av programmet vil ivrige syklister bli oppfordret til å se en Grand Tour Alpine-etappe rekonstruert møysommelig. Condor-sykler ga replikasykler for å matche Armstrongs Trek - Pearl Izumi US Postal-settet og Giro-hjelmen er autentiske, og stjernen Ben Foster ser til og med ut som en dobbeltgjenger for Armstrong. Faktisk har en merkelig imponerende jobb blitt gjort når det gjelder å finne skuespillere som så identiske ut med deres tiltenkte roller. Jeg begynte å mistenke at Johan Bruyneel faktisk kan ha vært hard nok til å spille seg selv.
Historien følger Armstrong med en utrolig lojalitet til den offisielle beretningen om utviklingen av karrieren hans og den påfølgende dopingskandalen, mens skildringen av sykling på verdens høyeste nivå bare vaklet litt. Flèche Wallonne, for eksempel, ble feilaktig fremstilt som en brosteinsbelagt klassiker, og pelotonet så aldri ut til å synke med vinklene og formen som vi forventer av ryttere som topper 100 km/t. Mye av syklingen ser litt mer søndagsklubbdrevet ut enn Grand Tour-episk, men vil trolig være umulig å skille for alle unntatt de mest obsessive fans av sporten. Filmen brukte noen få britiske innenlandske proffer til å slippe en ny Armstrong på brosteinene i de første årene, og seere med veldig skarpe øyne vil sannsynligvis kjenne igjen Kristian House og Yanto Barker midt i pelotonen. Det må også sies at Ben Foster gjorde en utmerket jobb med å adoptere syklistformen, og klatret med en form som så ut til å kunne ta ned de fleste innenlandske proffer (vi vil ikke gå inn på skandalen med at Foster faktisk tok prestasjonsfremmende medisiner for å hjelpe rollen hans, men du bør google det).
Kanskje det er ingen overraskelse at da David Millar jobbet som sykkelkonsulent for prosjektet, var det heldigvis ingen stålrammer fra 1990-tallet utstyrt med Di2 eller en anakron felg eller eike å finne gjennom hele bildet. Så for den troende teknofilen vil det gis ros for filmens nøyaktighet til sporten. Men dessverre, det handler ikke om sykkelen.
Et bevismateriale
Programmet er absolutt dramatisk, og gir et skarpt innblikk i atmosfæren til proffsykling i epoken, så vel som Armstrongs interne verden. Den lider imidlertid av sin urokkelige lojalitet til Armstrong-historien. Så mye at det til tider nesten føles som om hastverket med å inkorporere hvert element gjør at betrakteren er litt borte med hensyn til hva som faktisk foregår. Betsy Andreus vitner til Armstrongs dopingtilståelse fra 1996 på sykehuset det ene minuttet og Simeoni blir lasso tilbake fra utbruddet i 2004 Tour de France det neste. Kanskje for sykkelbrorskapet som er godt bevandret i hvert trinn av historien, kunne vi kanskje ha foretrukket litt mer en skildring av syklingens glamour i Armstrong-tiden eller kanskje mer av den personlige historien om Armstrong eller Walsh. Chris O'Dowds Walsh ser merkelig nok ut til å underholde overraskende lite sendetid, med bare overfladiske nikk til kampene hans gjennom en injurierettssak eller hans fremmedgjøring fra sykkelmediene som et resultat av arbeidet hans.
Mange vil imidlertid bli glade for å se at til tross for at Armstrong blir fremstilt som egoistisk, arrogant og manipulerende, er dette ingen historie om helter og skurker. Ben Foster, uten tvil den fremtredende rollen, reflekterer den menneskelige sjelen under Armstrongs begjær etter suksess og glimt av hans indre uro hele veien. Beundringsverdig oppmerksomhet trekkes til Armstrongs oppriktige sympati for kreftsyke. Filmen får oss heller ikke til å tro at Armstrong opptrådte isolert i et felt med ellers rene ryttere.
Det er litt komedie også. Enten det er med vilje eller ikke, klarer Michele Ferraris lyssky lookalike en litt morsom skildring av en gal professor som er dødsinnet i å produsere avskyelige, verdensslående dopere. Enten det kommer med bibelske proklamasjoner om mystiske dopingvinger som vil fly Armstrong til fremtidig seier eller forarge det medisinske miljøet med forslag om atletisk EPO-bruk, virker Ferrari strålende, samtidig som den er latterlig over toppen. En turboøkt der Ferrari injiserer EPO i Armstrongs blodstrøm og ser ham plutselig surre opp til 120rpm klarte å vekke en latter, og er sannsynligvis det eneste punktet hvor filmen grenset til å være tot alt latterlig. Dustin Hoffmans ankomst på skjermen som forsikringsagent Bob Hamman (ivrig etter å kreve tilbake noe av SCAs garanti for over $10 millioner av Armstrong-premiepenger) var også litt skurrende, men generelt hyggelig.
Så, for vår del er programmet vel verdt å se, selv om det kommer litt under det vi kanskje hadde håpet på det. For nykommere i Armstrong-skandalen er det et informativt rush-through, og for troende syklister er det en oppmuntrende nøyaktig skildring av sykling og doping i Armstrongs æra. Alt tatt i betraktning gir vi den tre og en halv stjerne for det den fortjener som film, og en ekstra halv stjerne for å handle om sykling.
Regissør: Stephen Frears
Medvirkende: Ben Foster, Chris O’Dowd, Dustin Hoffman
Utgivelsesdato: 16th oktober
