Thibaut Pinot vinner Il Lombardia 2018 etter å ha vært den beste forsvarsmesteren Nibali

Innholdsfortegnelse:

Thibaut Pinot vinner Il Lombardia 2018 etter å ha vært den beste forsvarsmesteren Nibali
Thibaut Pinot vinner Il Lombardia 2018 etter å ha vært den beste forsvarsmesteren Nibali

Video: Thibaut Pinot vinner Il Lombardia 2018 etter å ha vært den beste forsvarsmesteren Nibali

Video: Thibaut Pinot vinner Il Lombardia 2018 etter å ha vært den beste forsvarsmesteren Nibali
Video: Il Lombardia 2018 | Full Race Highlights | inCycle 2024, April
Anonim

Groupama-FdJ-rytteren gjør et avgjørende trekk 20 km hjemmefra, men det sene Nibali-rallyet sørger for at italienerne sikret seg hardt opptjent andreplass

Franske Thibaut Pinot (Groupama-FdJ) hevdet årets siste monument og karrierens største seier ved å vinne Il Lombardia 2018 med en uforlignelig opptreden over Lombardias veier på lørdag.

Pinot tok steget på dagens tøffeste stigning, Muro di Sormano, og gikk klar i en utvalgt gruppe, men så alltid ut som den mest sannsynlige vinneren.

Forsvarsmester Vincenzo Nibali (Bahrain-Merida) ble nummer to, 32 sekunder etter vinneren, etter å ikke ha hatt noe svar på Pinots aggressive tempo på den nest siste stigningen av Civiglio innenfor de siste 20 km.

BMCs Dylan Teuns endte på tredjeplass, og satte kursen mot en utvalgt gruppe av utfordrere 11 sekunder senere til tross for at gruppen kort hadde tatt Nibali da de toppet den lille siste stigningen like under 3 km fra linjen.

The 241 km 'Race of the Falling Leaves' var sesongens siste seriøse engasjement for de fleste av de beste konkurrentene, og den første høyprofilerte sjansen for Alejandro Valverde (Movistar) til å vise frem sin nyvinnende verdensmester. trøye.

Il Lombardia er det eneste sesongens øyeblikk som virkelig passer for allroundspillere i GC-stil, noe som betyr at Valverde ville bli fulgt nøye med og ikke bare for å beundre regnbuens striper.

Så også Nibali, tidligere vinner av alle tre Grand Tours og Il Lombardia i fjor (hans andre triumf i dette løpet). Etter å ha syklet seg gradvis tilbake i form de siste par månedene etter en sesong avsporet av skade, så rytteren med nr. 1 på smekkene seieren i sesongens siste monument.

Det ville pent avslutte en sesong som så så lovende ut da Nibali vant Milan-San Remo ikke langt herfra på våren.

En pause på åtte ryttere holdt seg fri over store deler av åpningshalvdelen av løpet, men handlingen startet for alvor på Muro di Sormano, en kronglete strekning på 2 km med gjennomsnittlig nesten 16 % og en topp på over 25 %.

Primoz Roglic (LottoNL-Jumbo) gjorde et sterkt tidlig trekk, så angrep Nibali og tok med seg Pinot mens han gikk over til sloveneren. Trioen fortsatte angrepene, men en gang over toppen kom de sammen for å danne en formidabel trio i spissen for løpet.

Bak dem gjorde Team Skys Egan Bernal et trekk, og en imponerende innsats på nedstigningen av Sormano så ham lukke ned gapet for å øke gruppen til fire, med et titalls jagere rundt 40 sekunder tilbake, kjørt sammen med EF-Drapacs Dani Martinez og inkluderer også slike som Valverde, Rigoberto Uran (EF-Drapac), Dan Martin (UAE Team Emirates) og Nibalis lagkamerater Dominico Pozzovivo og Ion Izagirre.

Dagens siste store stigning var Civiglio, 4,2 km lang med 9,7 %, og traff maksim alt 14 % nær toppen. På toppen ville det være bare 14,6 km til mål, mye av det synkende. Et godt timet trekk her og løpet ville bli vunnet.

Med godt over 200 km allerede i beina og etter å ha gått så tidlig på Sormano, var Roglic den første som tok et grep på Civiglio også, men denne gangen i feil retning, og hans tidligere innsats viser tydelig.

Så ble Bernal blåst av ryggen også, og bet alte også mye for å ha presset så hardt for å bygge bro til gruppen i utgangspunktet bare minutter tidligere.

Det etterlot Pinot og Nibali foran, de to som hadde sett sterkest ut hele tiden. Men på det bratteste punktet av stigningen, akkurat da hodet til Nibali sank litt mens gradienten gikk litt, satte Pinot i gang et enormt angrep og åpnet et gap øyeblikkelig.

Ved toppen var han 20 sekunder unna, og så uovervinnelig ut. En sterk nedstigning fortsatte Pinot å åpne gapet, og la til et avgjørende sekund eller to for nesten hver passerende kilometer.

Bernal og Roglic var blitt fanget av jagerne, som nå ikke lenger regnet Valverde blant deres tall, den kvikksølviske spanjolen kanskje endelig slitsom etter nok et travelt og svært vellykket år.

Den nye stigningen på 1,7 km Monte Olimpino var det eneste reelle hindringen som gjensto, med et gjennomsnitt på 5 %, men 9 % i deler – en beskjeden test, men som garantert vil skade bena så sent på dagen.

Pinot hadde imidlertid seieren i sikte, og tok stigningen godt med skrittet. Nibali så imidlertid brukt ut, og da spesielt Martin syklet aggressivt med andreplassen nå klart å vinne, ble krysset gjort helt på toppen av stigningen og med bare 2,9 km igjen.

Men så slapp den lille gruppen av og trengte et pust for å forberede seg til sluttspurten for andreplass, med Pinot klart utenfor deres rekkevidde. Nibali angrep igjen, overrasket alle og viste racerfartøyet sitt.

I løpet av et par hundre meter var han godt klar igjen i et perfekt timet angrep som lett ville vært dagens trekk hvis ikke Pinot allerede hadde fortjent den tittelen med sitt løpsvinnende trekk på Civiglio.

Anbefalt: