ASO og Les Amis de Paris-Roubaix bekymret våte brostein kan forårsake krasj i den berømte Roubaix-sektoren
Deler av Paris-Roubaix' tøffeste del av pave, Trouèe d'Arenberg, kan fylles med mørtel for å gjøre den ikoniske veistrekningen tryggere.
Det har vært diskusjoner mellom løpsarrangørene ASO og Les Amis de Paris-Roubaix - frivilliggruppen som har ansvaret for vedlikehold av brosteinsbelagte sektorer - angående det lange gresset som vokser mellom steinene og måter det kan gjøres sikrere på.
Bekymringer omgir gresset som er vått, og øker derfor sannsynligheten for at en rytter sklir ut og forårsaker en større krasj, spesielt på de første 800 meter som regnes som den farligste. Dette har fått de to organene til å slå seg sammen for å finne en permanent løsning for denne bekymringsfulle faren.
'Gresset mellom brosteinene har blitt mer og mer farlig,' fort alte Daniel Accou, medlem av Les Amis de Paris-Roubaix til La Voix du Nord i Frankrike.
'Siden vi ikke kan bruke kjemikalier, måtte vi finne en annen løsning. Vi har begynt å teste ut forskjellige mørtelfuger. Det betyr ikke at sektoren blir mindre vanskelig. Vi prøver ikke å endre karakteren til den mest ikoniske delen av løpet.'
Med forbud mot bruk av ugrasmiddel, blir den mer permanente bruken av mørtel, best brukt i muringsprosessen, etter en høytrykksspyler som renser veien for gress, eksperimentert med Les Amis de Paris-Roubaix president, François Soulcier, som sier "hvis vi ikke endrer noe, så neste gang det regner under løpet, kommer det til å være mange flere krasj."
Denne forhåndstiltaket ville vært på plass for noe som faktisk er ganske sjelden med tanke på at den siste Paris-Roubaix som ble kjørt i vått løp var for 16 år siden i 2002.
Denne prosessen høres mye ut som en artikkel vi publiserte i spøk 1. april i år.
Med 2,4 km og pilen rett har steinene i Arenberg vært en ikonisk del av sykkelsportens tøffeste endagsritt siden det ble inkludert i 1968, og fungert som en av løpets få femstjerners rangerte sektorer.
Ryttere vil ofte løpe i kilometerne før Arenberg for å treffe seksjonen først, noe som betyr at pelotonget vil ha hastigheter på rundt 60 kmt ved seksjonens start.
Det har også vært åsted for noen av løpets mest minneverdige krasj, særlig i 1998 da belgiske Johan Museeuw brakk kneskålen og nesten så benet sitt amputert etter en påfølgende infeksjon.
Senest i 2016 så den også den australske rytteren Mitch Docker igjen med seks brukne tenner og en brukket øyehule da han traff brosteinene først i en krasj som f alt nesten et dusin ryttere.
