Diabetisk idrettsutøver George Kirkpatrick hevdet seg i solokategorien etter 25 timer med racing med regntunge
Red Bull Time Laps finner sted etter hvert som klokkene går tilbake, og ser ryttere løpe i 24 timer, pluss den ekstra timen man får når vi bytter bort fra britisk sommertid. I år konkurrerte 1 000 syklister, inkludert Team Ineos’ Pavel Sivakov, på tvers av team- og solo-arrangementene.
Pekket av episk vær, i kategorien for menns solo, kom George Kirkpatrick ut av mørket for å vinne. Å gjøre prestasjonen hans enda mer imponerende er hvordan han måtte håndtere diabetesen sin mens han holdt seg på toppen av alle de andre variablene som er iboende i ultrautholdenhetsracing. Nå er syklisten helt innhentet på søvnen og satte seg ned for en prat.
Syklist: Hva er attraksjonen med ultraracing, og spesielt Red Bull Time Laps?
GK: Jeg hadde sett på å gjøre flere ultradistanse-ting i år. Jeg hadde kjørt den doble Ironman i Østerrike i juli, sykkeletappen var rundt 360 km. Det tok litt tid! Hele svømmingen, syklingen og løpeturen var på litt over 29 timer. Etter å ha kjørt crit racing og slike ting, var det den første virkelig lange sykkelturen.
Jeg kontaktet Red Bull da jeg så at de kjørte en solokategori på Time Laps. Jeg var sikker på at jeg kunne gå hele 25 timer på sykkelen. Siden jeg ble ferdig med universitetet for fem år siden og begynte å jobbe, har jeg lett etter utfordringer, for å gi meg litt disiplin og fokus. Jeg er også type 1 diabetiker. Det gir sine egne utfordringer når man gjør arrangementer av denne typen, så jeg ville utfordre hva folk tror du kan oppnå hvis du har type 1 diabetes.
Cyc: Hvordan fungerer slike løp taktisk? Hva var planen din?
GK: Jeg kom etter å ha tatt avgjørelsen om ikke å sove. Jeg følte meg ok hele veien, det var aldri et punkt hvor jeg trodde jeg måtte få litt søvn. Du ser folk nesten nikker av på sykkelen, noe som kan være farlig. Jeg stoppet hver time eller så, men bare for et minutt eller to.
Vi hadde en ledertavle for å se hvor alle andre var. Det lengste stoppet var ca 30 minutter. Omtrent syv timer inn hadde vi mest styrtregn. Vinden hylte. Jeg var gjennomvåt og kunne ikke kjenne føttene eller hendene mine. Jeg gikk inn i teltet og tok på meg et nytt sett. Ved slutten av løpet fikk jeg frostskader i fingrene og tærne.
Cyc: Hvor bevisst er du på hva de andre rytterne i solokategorien gjør? Har du en plan eller reagerer du på de andre rytterne?
GK: Det høres klisje ut, men du må spille det du ser. Du kan gå av for fort og trenge å spole det inn litt, eller det kan bare være at du er raskere enn alle andre. Jeg bruker alltid en pulsklokke, så jeg kan sjekke at jeg er der jeg må være når det gjelder innsats.
Jeg havnet i en kamp med fyren som ble nummer to. Vi tok ledelsen fra hverandre. Jeg holdt øye med hvor han var, når han stoppet, hvor lenge han stoppet. Det er ikke et tilfelle av å trekke inn når han gjorde det, du må fortsatt holde deg til strategien din og ikke bli for distrahert. Men samtidig må du være klar til å reagere.
Sent da solen kom opp på søndag, så vi litt av en mulighet. Vi åpnet et lite gap, rundt 10 minutter, eller rundt en runde. Vi skjønte at nå var tiden inne for å sette inn et langt skift. Du kan se hvordan hver rytter gjør det, eller i det minste kan laget ditt.
Cyc: Hvordan styrer du blodsukkernivået mens du sykler?
GK: Gus broren min har også type 1-diabetes. Så det er flott å ha ham med som støtteteamet mitt, da han også gjorde det til et diabetikerteam. Likevel er det en stor ekstra utfordring å håndtere diabetesen min. Med noen få runder går du inn i pit-området. Kroppen din går gjennom mye tvang. Vi hadde også tatt en taktisk avgjørelse om at jeg ikke skulle sove. Disse har alle en potensiell innvirkning på blodsukkernivået ditt. Jeg bruker en kontinuerlig glukosemonitor, det er en sensor jeg har på benet. For å få en lesning skanner du den med en telefon.
Gus stod ved siden av banen og skannede meg med noen få runder. Han ropte ut lesingen, og jeg ropte tilbake en plan for hva jeg trengte å spise eller drikke. Du holder et kontinuerlig øye med glukosenivået ditt. På et tidspunkt måtte vi gjøre noen insulininjeksjoner også. Under trening er det noe du også må holde på med. Det er 24/7. Du har det hele tiden i bakgrunnen. Det er den typen ting idrettsutøvere uansett vil tenke på: aktiv ernæring, restitusjon, søvnkvalitet osv. Men da må du sørge for at blodsukkeret er der også.
Det er nå mye støtte og medisiner for å hjelpe deg med å klare deg. Likevel drenerer det, løper så lenge; men jeg liker nesten den ekstra utfordringen med å ha diabetes. Forhåpentligvis kan det være til inspirasjon. Det er fint om du blir kontaktet av en forelder hvis barn nettopp har fått diagnosen. Jeg vil bevise at det ikke er noen grenser for hva du kan gjøre. Det å ha diabetes stopper deg ikke fra å gjøre ting som dette.
Cyc: Hvordan ser du på deg selv etter arrangementet? Klarer du å gå rett til sengs?
GK: Etter en hendelse gjør kroppen din fortsatt en stor innsats for å komme seg. Du har gleden og adrenalinet etterpå, men da må du fylle bensin og komme deg. Du vil legge deg, etter å ha vært oppe i 30 timer pluss. Men du kan ikke før du har fått nok mat og insulin til å være sikker på at du kan starte restitusjonsprosessen uten å risikere at blodsukkeret synker.
Jeg ville tatt på meg mange kalorier, men også insulin for å være sikker på at kroppen behandler dem riktig. Etter det kan du endelig sove. Om natten satte jeg noen alarmer for å stå opp og sjekke at blodsukkeret var ok. Det er bare enda et sikkerhetstiltak.
Cyc: Tar vinneren kanten av å sykle i 25 timer?
GK: Når du starter med ultra-utholdenhet, handler det mest om å se om du kan fullføre distansen og finne ut hvor du står. Jeg har alltid vært hensynsløst konkurransedyktig. Nå dukker jeg opp med et brennende ønske om å vinne. Når du vet at du er blant de tre beste, gir det deg mye ekstra styrke til å produsere et bedre resultat.
Det er veldig positivt å vite at du får en over på de andre rytterne. Jeg dukket ikke opp og forventet å vinne, jeg ville bare gjøre så godt jeg kunne. Hvis jeg gikk av på slutten etter å ha fullført andre eller tredje og følte at jeg hadde mer i tanken, ville jeg ha blitt sløyd. Det viste seg at jeg gikk av uten noe igjen og etter å ha vunnet, så det føltes verdt det hele.
Cyc: Hva kommer neste?
GK: Sesongen nærmer seg slutten, så jeg bruker nedetiden til å se på neste år. Jeg har sett på Transcontinental. GB Duro appellerer også. Kanskje en trippel Ironman.
Med de to første er det så mange ukontrollerbare variabler. Jeg vil gjerne omfavne den slags ting.
