Froome sikrer Giro-seieren og slutter seg til den svært utvalgte klubben av ryttere som har holdt alle tre Grand Tour-ledertrøyene samtidig
Mikel Nieve (Mitchelton-Scott) vant etappe 20 i Giro d'Italia 2018 fra en solo-pause, mens Chris Froome (Team Sky) motsto innsatsen til den forsvarende mesteren Tom Dumoulin (Team Sunweb) til alt annet enn å garantere sammenlagtseieren.
Med en prosesjonsetappe som forventes å avslutte i en sprint på siste dag, ser den rosa trøya ut til å være Froomes. Seieren ville bety at han er den regjerende mester i alle tre Grand Tours, etter å ha brukt de to første ukene av denne Giroen på å se litt av tempoet og understekt.
Starten i Jerusalem føles som et fjernt minne nå da løpet nådde sitt karakteristiske spennende klimaks. Giro d'Italia kan aldri beskyldes for å være kjedelig.
Etter en så stor shake up i GC etter gårsdagens episke 19. etappe, og med dagens 214 km etappe fra Susa til Cervinia også som Queen-etappen i årets løp, var scenen duket for en skikkelig humdinger, for nest siste dag, og det skuffet ikke.
Som løpet har vist om og om igjen, er Giro d'Italia et løp som aldri er over før det er over, og gårsdagen var et godt eksempel. Ingen kunne ha forutsett et slikt øyeblikksfall nedover rekkefølgen fra Yates og at Froomes soloangrep skulle gi ham den rosa trøya og kontroll over løpet.
How the Stage 20 unfolded
Dagens etappe var nok en lang etappe, med over 4 000 m stigning og tre knallharde stigninger i 1. kategori alle de siste 90 km, så nervene ville ha holdt seg høye blant lederne med mye racing igjen ferdig.
Ganske forutsigbart gikk et tidlig brudd klart, men det var en uvanlig stor gruppe, bestående av 27 ryttere, inkludert poengleder, Elia Viviani (Quick Step) som tydeligvis sørget for at trøya ikke var i tvil av slutten av dagens etappe, og ta av trykket for morgendagen i Roma.
I pausen var også slike som Giovanni Visconti (Bahrain Merida) Tony Martin (Katusha Alpecin) pluss Roman Kreuziger og Nieve, begge fra Mitchelton-Scott, nå frie til å ri for seg selv med Yates utenfor rammen.
Utbruddet fungerte bra og holdt et høyt tempo, og tvang Sky og Astana til å sende ryttere til fronten av pelotonen. Astana virket spesielt opptatt av å kontrollere gapet og holde Miguel Angel Lopez, som ble nummer 4 på CG, i rammen for overhaling av Thibaut Pinot (Groupama -FDJ) for den siste pallplassen.
Å forlate Aosta-dalen med rundt 125 km av etappen dekket er der løpet gikk inn i fjellene.
Den store utbrytergruppen forble intakt og hadde fortsatt et gap på rundt 5 minutter over pelotonen da de nådde bunnen av den første store stigningen - Col Tsecore - som ble brukt for første gang i Giroen, men gruppen begynte snart å svekkes ettersom bakken tok sitt toll.
Astanas nådeløse tempoinnstilling reduserte både gapet til toppen av lederne og størrelsen på hovedpelotonet, som var nede på under 50 ryttere da de tok den første stigningen.
Dessverre tok Simon Yates' Giro d'Italia en ny vending til det verre, da han igjen led den indignitet å bli droppet så snart løpet begynte å klatre. Å fullføre i Maglia Azzurra som en trøst for å overlevere Maglai Rosa til Froome, skulle også være utenfor hans rekkevidde.
Robert Gesink (LottoNL-Jumbo), etappe 10-vinner Matej Mohoric (Bahrain Merida) Guilio Ciccone (Bardiani-CSF) og Nieve så fortsatt sterke ut i utbruddet.
Å ta maksimale KOM-poeng på Col Tsecore, betydde at Ciccone fortsatt hadde en matematisk sjanse til å vinne den blå trøyen hvis han fortsatte med å ta maksim alt tilgjengelige poeng for resten av etappen.
Astana og Sky hadde fortsatt kontroll over pelotonen da den nådde toppen av Col Tsecore, men avstanden til pausen hadde gått ut til over 5 minutter igjen.
En ned, to igjen
Mohoric viste utrolig tapperhet og synkende ferdigheter for å åpne et stort gap på sine andre rømte ved nedstigningen, og ankom ved foten av den andre store stigningen - Col de St. Pantaléon (16,5 km ved 7,2 % ave.) - rundt 30 sekunder foran, men ble snart tatt igjen da klatringen igjen begynte.
Da pelotonget ankom bunnen av den nest siste stigningen var det fortsatt over 5 minutter på etterskudd, men den store historien var at det ikke bare var Yates som led skammen over å bli droppet i dag, tredjeplassert rytter på GC, Thibaut Pinot (FDJ), ble også avbrutt i bunnen av stigningen, og ga raskt inn tid da han nesten stoppet.
Pinot var tydeligvis i alvorlig trøbbel, og tapte over 20 minutter på den rosa trøyegruppen ved toppen av den andre stigningen, til tross for at mange av lagkameratene hans kom tilbake for å ta ham tempo. Da var Pinots sjanser over.
Opp i utbryteren Michelton-Scotts Mikel Nieve skapte et gap alene, og for en måte det ville være å feire sin 34-årsdag hvis han kunne fortsette å vinne etappen.
Nieve toppet stigningen med et tidsgap på 1 min. 38 sek. over sine utbryterrivaler, og derfor var det en reell sjanse for å gjøre den drømmen til virkelighet.
Pelotonet, som fortsatt for det meste er kontrollert av Astana, var over 8 minutter nede på Nieve over toppen av den andre stigningen, men Froome plasserte seg fornuftigvis nær fronten for nedstigningen for å minimere risikoen for en krasj. Det ville fortsatt være alt å spille for i kampen mot Tom Dumoulin på den siste stigningen.
Tredje klatring heldig
Nieve nådde starten på den siste 19 km-stigningen av Cervinia med et solid overtak - 1 min 30 sek på resten av utbruddet og 9 minutter på den rosa trøyegruppen, som nå ble satt av Sky og Movistar.
Bak Nieve ventet alle med åndenød på at angrepene skulle starte mellom Froome og Dumoulin.
Det var Dumoulin som startet katten og musen, rundt 9 km fra mål, og tvang Froome, ukarakteristisk uten lagkamerat, til å matche hvert pedalslag. Froome fikk ikke panikk og så alltid ut til å kunne tette de små hullene som Dumoulin åpnet med gjentatte utbrudd.
Dumoulin hadde lagkamerat Sam Oomen ved sin side, men med en monumental innsats tok Wout Poels kontakt med gruppen på seks ryttere for å fungere som Froomes løytnant og til og med opp i kampen.
Nieves ledelse så urørlig ut etter 4 km igjen med fortsatt over 2 minutters fordel, han skulle helt klart bli seierherren, men det som foregikk bak var av langt større betydning.
Dumoulin testet Froome kontinuerlig, men hver gang hadde briten svaret. Dumoulin hadde ikke noe annet valg enn å angripe, for å prøve å forsvare Giro-tittelen sin, men til slutt tok innsatsen sin toll, og det var til slutt han som ble slått av og fant seg sviktet fra jagerne, mens Froome fortsatt så frisk ut.
Spillet var fortsatt ikke over da Dumoulin kom tilbake i kontakt med Froome innenfor de siste kilometerne, men Froome så selvsikker ut.
Richard Carapaz (Movistar), som startet dagen på 5. plass, var animatøren på de siste kilometerne, men verken han eller resten av gruppen kunne ta noe fra Battle Royale mellom Froome og Dumoulin.
Nieves lagkamerat Robert Gesink holdt seg til 2. plass på satge med restene av det tidlige utbruddet som fylte opp resten av topp 5.
Dumoulin var sportslig nok til å erkjenne sitt nederlag da han og Froome krysset streken over 6 minutter på etterskudd av Nieve, men Froome kunne ikke brydd seg mindre om tidsgapet i dag.
Han har skrevet historie ved å bli den første britiske vinneren av Giro d'Italia og går også inn i en svært utvalgt klubb av ryttere som har holdt alle tre Grand Tours ledertrøyer i samme år.
