Jonathan Vaughters har fått ut en ny bok, så vi tok ham for å snakke om sykling - fortid og nåtid. Foto: Education First
Jonathan Vaughters - manager for WorldTour-teamet Education First, tidligere proff og en gang lagkamerat til Lance Armstrong - har en ny bok ute. Vi tok en prat med ham for å snakke om alternativ racing, sosiale medier, smålagsøkonomi, dopingkultur og om du noen gang kan erstatte Armstrong.
Syklist: Er det noen avsløringer i boken din du tror følgere av sykling vil bli sjokkert over?
Jonathan Vaughters: Det er ingen stor avsløring. De skandaløse tingene er allerede der ute. I stedet setter det i sammenheng de tretti årene jeg har vært involvert i sykkelracing. Jeg tror det trekker sammen mange ting.
Cyc: Hva var det vanskeligste å skrive?
JV: Det som hadde med mitt personlige liv å gjøre var vanskelig. Dopinggreiene var vanskelige bare i den forstand at jeg har snakket så mye om det de siste årene at det nesten er kjedelig å måtte gå gjennom alt igjen.
Cyc: Hvor mye mental forhåndsredigering gjorde du, eller er absolutt alt der inne?
JV: Det er en veldig detaljert og gjennomsiktig bok. Jeg sendte et eksempelkapittel til journalisten Paul Kimmage, og han skrev tilbake og sa «det er for polert, bare fortell det mens historien skjedde». Jeg prøvde å leve etter det rådet. Forhåpentligvis oppfyller jeg standarden hans.
Cyc: Du syklet gjennom dopingens toppepoke og styrer nå et lag. Hvordan kan du være sikker på at sykling er renere nå?
JV: Det er mange bevis, men det er alle bevis som også kan skytes ned. I løpet av det siste tiåret, fra et perspektiv bak lukkede dører, har jeg vært vitne til at ryttere som var helt rene, har vunnet noen av de største løpene. Dette er ryttere hvor jeg har hatt fullstendig åpenhet angående medisinske journaler, og jeg har kjent om deres personlige liv. I 1996 var jeg bak kulissene, og jeg så at det var helt umulig å vinne rent.
Det er ikke dermed sagt at det er perfekt nå, men det er mulig å vinne de største løpene rent. Når det gjelder antidoping, ute i sosiale medier vil folk ha blod, de vil ha navn, de vil ha folk tatt ned. Det er forståelig, men det er ikke det grunnleggende formålet med antidoping. Formålet er å beskytte rettighetene til rene idrettsutøvere og beskytte helsen til alle idrettsutøvere.
Fra det perspektivet tror jeg antidoping fungerer. Kan du fortsatt dope deg og ikke bli tatt av det biologiske passet? Ja. Kan du fortsatt dope deg nok til at det utgjør en stor nok biologisk forskjell til å påvirke løpet dypt og ikke bli tatt? Jeg tror svaret på det er nei. Det trekker inn nettet tettere.
Jeg har også sett ryttere som nå er 10 år inn i karrieren og aldri har vært borti doping. Det er ikke det at de har valgt å ikke dope seg, det er at det aldri har blitt presentert for dem.
Cyc: Det er et sitat fra Lance Armstrong på baksiden av boken din. Når tror du han vil slutte å være offentlighetens idé om den arketypiske syklisten? Og hva skal til for å erstatte ham?
JV: Ganske mye. For det handlet aldri om syklisten Lance. Det handlet om kreftpasienten Lance. Den historien gjorde ham gjenkjennelig. De fleste mennesker et sted blant familie eller venner vil ha møtt noen som er rammet av kreft. Det påvirker alle på en eller annen måte.
Lances historie handlet om å erobre en sykdom og deretter leve ut drømmen om å vinne Tour de France. For å gjenskape det, vil jeg ikke si at det er umulig, men det er veldig veldig vanskelig. Så svaret på spørsmålet ditt er at jeg ikke aner.
Cyc: Gitt alle triksene du fikk til, kan du være 100 % sikker på at ditt eget lag er rent?
JV: For det første var det ikke bare jeg som gjorde disse triksene. Det var legen ansatt av teamet som viste meg hvordan. Det var en altomfattende innsats, inkludert rytterne, legene, soigneurs, lederne. Det er det som skal til hvis du virkelig vil unngå testing. Du kan ikke gjøre det helt alene.
Jada, en av rytterne mine kan være ute i en corner-doping. Det er fullt mulig. Jeg kan bare si at jeg ikke tror det er tilfelle. Hvorfor? Den er basert på en myriade av ting. Jeg kan grave i journalene deres og se hvordan blodverdiene deres ser ut. Men enda viktigere på 1990-tallet ble doping oppmuntret. Ikke bare av ledere eller leger, men blant rytterne selv.
De lo av gutta som ikke gjorde det. Ryttere på andre lag ville si til meg "du får et spark på ræva." Kom igjen mann, kom med programmet. Og du tror hvorfor de oppmuntrer til dette? Hvis jeg begynner å dope, kan jeg sikkert slå dem. Det gir ingen mening.
Jeg tror i grunnen at disse dopingene oppmuntret alle andre slik at de ikke trengte å føle seg dårlige med seg selv. Nå er kulturen det motsatte. Rytterne innser at noen som doper kan potensielt avslutte laget eller karrieren deres. Konsekvensene er så alvorlige at rytterne har blitt selvbetjente.
Cyc: Hvordan stopper du lag med de største budsjettene som dominerer sporten?
JV: Det må være en slags enighet om en budsjettgrense. Du kan da kjøpe en haug med dyre ryttere og kutte alle de andre kostnadene. Eller invester i et dyrt idrettslag og kjøp rimeligere ryttere. Eller kjøp en dyr rytter, eller hva som helst. Det er gamemanship.
Så skulle vi plutselig spille på et jevnt felt. Det er som i sjakk; du spiller ikke med en side som har fire tårn og tre damer. Selvfølgelig kommer personen med tre dronninger til å vinne. Vi må komme tilbake til at sykling er en sport og ikke et økonomisk løp.
Cyc: Hos Garmin hadde du en potensiell GC-vinner i form av Bradley Wiggins. Er det noen gang mulig for mindre lag å holde på stjernene sine?
JV: Egentlig ikke. EU-lovgivningen er ganske klar. Du kan ikke hindre noen i å tjene det markedet bestemmer de er verdt. Uansett kontrakt er det hva det er.
Cyc: Hva betyr et resultat som Alberto Bettiols seier i Tour of Flanders for et mellomstort lag som EF når det gjelder økonomi?
JV: Vi er på det beste stedet vi har vært økonomisk på lenge, takket være en veldig stabil sponsor. De kommer ikke til å bruke penger av typen Ineos, men de støtter oss på måter vi aldri har fått støtte før.
Bettiol å vinne var flott, men Flandern er et løp for sykkelfans. Det er årets kuleste løp. Men fra et synspunkt om å tiltrekke sponsorer, handler det egentlig om Tour de France.
Cyc: Hvordan går du frem for å tiltrekke deg ryttere? Hugh Carthy har for eksempel snakket om at han alltid vil sykle for deg.
JV: For oss handler det om å lete etter Bettiols og Carthys. De ikke så åpenbare talentene og å bringe dem med seg. Deceuninck-QuickStep er også gode på dette. Å finne undervurdert talent og deretter trekke det til fronten. Det er nøkkelen til å drive et team som ikke har budsjettet til Ineos.
Men til slutt må du kunne følge dem. Både Bettiol og Carthy kommer til å bli dyrere ryttere neste år. Så du må få opp budsjettet også. Hvis du bare oppdager talent, men du ikke kan følge dem gjennom karrieren, så går de bare til et annet lag.
Cyc: Når Ineos engasjerer seg i sporten, er det viktig å ha en etisk overskriftssponsor?
JV: Det er et bredere spørsmål for sporten. Det er ikke bare Ineos. Bahrain har ikke noen gode menneskerettigheter. Der sykling er i dag, er det egentlig ikke en mainstream nok sport, og den graver seg fortsatt ut av noen elendige imageproblemer. Det holder tilbake flere globale og etisk ansvarlige selskaper fra å komme inn.
Det som kommer inn i stedet er merker som er litt skrapere, som kanskje ikke blir sett så positivt på. Bahrain er et eksempel, det er de som prøver å gjenoppbygge eller endre imaget sitt. I de neste årene vil det være merker som ønsker å pusse seg selv og ikke nødvendigvis selskapene vi alle kanskje vil se.
Cyc: Lachlan Morton har hacket over Storbritannia i EF-farger og sovet i grøfter. Hva er tanken bak den " alternative kalenderen"?
JV: Det første eksperimentet var med Joe Dombrowski som kjørte Leadville 100 i 2016. Jeg hadde sett Ironman Triathalon selge til Wanda for 650 millioner dollar. Jeg trodde det ikke er noe sykkelritt i verden som ville selge for det, hva gjør vi g alt her? Som et arrangement har Ironman ikke store folkemengder eller TV-dekning. Men det de har er alle disse menneskene som har meldt seg på og kan si at jeg har gjort en Ironman, og det er den samme Ironman som ble kjørt av de største Ironman-atletene i verden.
Det slo til da jeg spiste middag med min tidligere svoger og faren hans. Han hadde nettopp gjort en, og faren hans sa "Jeg er veldig stolt, sønnen min her har gjort en Ironman, og svigersønnen min har kjørt Tour de France". Jeg var som; 'vent. Det er ikke det samme, han gjorde en fjorten timer lang Ironman, jeg ble rangert som topp-20 i verden! Det er slett ikke det samme’.
Men for min svigerfar var det det samme, som det er for 98 % av befolkningen. Måten Ironman skaper sin verdi på er på samme måte som London Marathon gjør. At de som løper fire timers maraton konkurrerer med de samme som løper på to timer. Det er ingen amatører som fullfører Tour de France. Det er som å si «dette er proffsykling, alle andre, kom deg unna». Tanken var å begynne å gjennomføre løp som er tilgjengelige for publikum.
Cyc: Hva synes rytterne om det? Melder de seg frivillig eller blir de valgt ut til å gjøre disse arrangementene? Sier du «hvis du ikke rekker tiden på dagens etappe, rir du Land's End til John o'Groats neste uke»?
JV: Nei, rytterne vil gjøre dem. Før vi signerte kontrakten for at Lachlan skulle komme tilbake til laget, ble det nevnt som noe han ønsket. Det samme med Alex Howes and the Dirty Kanza. Rytterne som kjører den alternative kalenderen, det er deres valg.
Cyc: Kan du se andre lag kopiere ideen?
JV: Når vi ser på trafikken på nettstedet vårt, hadde Lachlan med GBduro mye større innvirkning enn Tejay fikk andreplassen på Dauphine, noe som var mye vanskeligere å oppnå. Andre lag kommer garantert etter. Det er der potten med gull er.
Cyc: Har sosiale medier endret landskapet til et punkt der ryttere med stor tilhengerskare er mer verdt enn ryttere som vinner løp?
JV: Det er allerede viktig nok til å være en del av ligningen som bestemmer en rytters verdi. Min filosofi er at det er lettere å få noen bedre på sosiale medier enn det er å få dem til å sykle 50 watt raskere. Jeg tror laget vårt er en god balanse mellom talent og karakter.
Det har allerede en stor innvirkning på hvordan vi velger ryttere. Det er vanskeligere nå å være en virkelig god rytter som har en kjedelig personlighet på sosiale medier. Du vil bli overrasket over verdien sponsorer setter på den. Du kan oppnå verdi for sponsorer gjennom personlighet eller resultater. Men det beste er å gjøre det gjennom begge deler.
