Laura Trott Q&A

Innholdsfortegnelse:

Laura Trott Q&A
Laura Trott Q&A

Video: Laura Trott Q&A

Video: Laura Trott Q&A
Video: Laura Trott Twitter Q and A 2024, Mars
Anonim

Den doble olympiske banemesteren og Matrix-Vulpine-stjernen snakker om racing Marianne Vos og hvorfor hun er som Mark Cavendish

syklist: Du har nettopp vunnet de britiske nasjonale mesterskapene i landeveisløp. Hvordan føltes det å legge til en så prestisjefylt landeveistittel til samlingen av banemedaljer? [intervjuet i august 2014]

Laura Trott: Det var en god følelse og et skikkelig løft før Commonwe alth Games. Jeg ble nummer fem i tidsprøven torsdag kveld, noe jeg var ganske skuffet over med tanke på at jeg hadde følt meg bra i ukene før den. Men i landeveisløpet klarte jeg å overgå Dani [King, andre] og Lizzie [Armitstead, tredje] for en Wiggle Honda 1-2. Det var så mye å være på veiene i Storbritannia igjen, siden støtten er strålende.

Cyc: Etter så mye banesuksess, hvordan er livet på veien med Wiggle Honda?

LT: Jeg liker veldig godt å kjøre racing på forskjellige steder. Hver enkelt begivenhet er forskjellig, mens på velodromen vet jeg at det vil være en 250 meter lang trebane, og det er slutten på det. Det er gøy før løp. Vi går i bobilen til start og spiller musikken. Den som sitter foran får velge musikken. Jeg hadde aldri vært en del av et proff-lag før, så det har vært gøy å gå på treningsleirer og lanseringer. Det er hyggelig å ha Dani [King] og Jo [Rowsell] der også.

Cyc: Har lagkameratene dine fra utlandet veldig forskjellige treningsstiler?

LT: Jeg tror vi alle er oppdratt forskjellig. Det er til og med forskjeller mellom hvordan Dani og jeg gjør ting, men fordi vi kom gjennom det samme systemet gjør vi lignende trening. Noen av jentene står opp før frokost for å gå ut på sykkelen. Det er noe jeg aldri ville gjort!

Laura Trott syklist
Laura Trott syklist

Cyc: Hva har du lært av den doble verdensmesteren i landeveisløp Giorgia Bronzini?

LT: Giorgia er så hjelpsom og god å være i nærheten av. Jeg er en olympisk mester, men ikke på veien. Det er helt annerledes - som å lære en ny sport. Da jeg ble med var jeg litt redd siden hun er et stort navn og jeg visste ikke hvordan folk kunne reagere: «Hvorfor har vi fått en banerytter på laget?» Men hun tok meg under sine vinger. Etter et løp forteller hun meg hva jeg har gjort – bra eller dårlig – og jeg lærer av henne.

Cyc: Hva er din mest minneverdige landeveisløpsopplevelse?

LT: I fjor kjørte jeg et etapperitt i Luxembourg, og selv om jeg ikke gikk spesielt bra – jeg ble droppet på en etappe – husker jeg at jeg var i frontgruppen og hjalp Giorgia. Luxembourg er ganske vindfull, som Holland, men med flere bakker. Jobben min var å sitte på utsiden og beskytte Giorgia mot sidevinden.

Vi hadde ingen lagkamerater der oppe, bare meg og Giorgia, med Dani som jaktet på å komme tilbake. Jeg satt på utsiden kilometer etter kilometer… så ble jeg f alt. Jeg blåste fullstendig. Jeg mistet 20 minutter i løpet av 2 km. Men jeg elsker den racingopplevelsen. Giorgia ledet meg ut i en annen etappe så jeg fikk spurt mot Marianne Vos. Hun ødela meg fullstendig. Men det var favorittløpet mitt.

Cyc: Ble du imponert over årets første Women's Tour-arrangement i Storbritannia?

LT: Jeg syntes det var flott. For dem å sette den på over en uke og få folkemengdene og publisiteten de gjorde var utrolig. Jeg kan ikke tro hvor mange mennesker som kom til mål – selv når det kastet det ned. Jeg krasjet, men jeg likte det veldig godt, og det var et godt organisert løp.

Cyc: Var det vanskelig da søsteren din og medsyklisten din Emma ble pensjonist i mai?

LT: Selvfølgelig. Vi er veldig nærme. På startstreken på Women's Tour i Cheshunt snakket vi og Lizzie Armitstead sa: «Det er som den samme stemmen som kommer ut av to forskjellige mennesker.» Vi er ganske like.

Laura Trott portrett
Laura Trott portrett

Cyc: Hva tror du gir deg ditt konkurransefortrinn i sprint og presterer du best foran et hjemmepublikum?

LT: Jeg tror et hjemmepublikum alltid gir deg det lille ekstra, og jeg er flink til å jobbe unna fansen. Vi tester mye på statiske sykler, og jeg er absolutt søppel, men treneren min sier alltid: «Du trenger bare å feste et nummer på ryggen din, og du er en helt annen rytter.» Jeg er litt som Mark. Cavendish fordi vi er ganske små, så aerodynamikk kommer virkelig inn i det – noe du tydeligvis ikke får på en statisk sykkel. I år er Prudential Ride London Grand Prix-løpet like etter Commonwe alth Games, så det blir tøft, men jeg vil vinne hvert løp jeg deltar i.

Cyc: Du blir coachet av Aussies. Har teamlederen din for Wiggle Honda, Rochelle Gilmour, en lignende tilnærming til British Cyclings tekniske direktør, Shane Sutton?

LT: Hun er veldig lik Shane i stil – merkelig lik faktisk. Jeg går hjem igjen og forteller Jason [Kenny – Trotts kjæreste] om noen ting, og han sier: «Det er som å høre på Shane.» Hun kan se mye fra teambilen og gir gode råd. Hvis du rir for langt bak, vil hun fortelle deg det. Hun er en veldig god trener, men jeg synes det hun gjør for kvinnesykling som lagleder er fantastisk.

Cyc: Er det vanskelig å sjonglere trening for banen og veien?

LT: Jeg tror veien til spor er enklere, da det gir deg en veldig god utholdenhetsbase. Banen er så intens og du må kunne gjøre mye innsats i en økt så utholdenhet er viktig. Men å gå fra bane til vei er tøft siden du ikke har den basen. Vi trener på veien for banen, men den er aldri for lengden du trenger for roadracing.

Cyc: Følger du Tour de France og andre Grand Tours?

LT: Definitivt. Brad [Wiggins] kjører for Sky og Shane [Sutton, som også er resultatrådgiver for Team Sky] er treneren min, så det er lett å følge med på hva de gjør. Brad var en enorm stjerne da jeg begynte å sykle, og jeg møtte ham på London Bike Show da jeg var liten. Han la OL-medaljen sin rundt halsen min.

Cyc: Hvilke endringer er nødvendige for å bidra til profilen til roadracing for kvinner?

LT: Det er et vanskelig spørsmål for meg som banerytter, for når folk spør meg hvordan jeg takler at roadracing ikke er lik herresporten, er det likt for menn og kvinner på banen. Men det er annerledes på veien. Vi tar skritt i riktig retning, men hvis vi kan få roadracing for kvinner sendt mer på TV, vil det hjelpe.

Cyc: Er det noe du alltid tar med deg til løp?

LT: Jeg tar massevis av ting. Jeg kjører aldri et løp uten armbåndet mitt, som mamma kjøpte til meg for mange år siden. Og jeg har en liten heldig maskot som holder seg i bunnen av vesken min. Det er en hund, men han er helt ekkel fordi han aldri har sett en vaskemaskin. Han pleide å være hvit. Nå er han grå. Men han er fortsatt heldig og blir med meg over alt.

Laura Trott er Prudential Ride London-ambassadør (ridewithprudential.co.uk)

Anbefalt: